I denne artikkelen vil jeg dele viktig informasjon som trengs for å skape et sunt og balansert hormonsystem.
Hormonene våre og hormonsystemet er svært komplekst, og er sterkt påvirket av våre tanker, følelser, nervesystem og hjerne; derfor vil jeg kun fokusere på de viktigste detaljene og informasjonen angående hormonsystemet.
Først vil jeg ta opp de største problemene og utfordringene vi står overfor når det gjelder å skape et balansert hormonsystem. Deretter vil jeg utforske hvordan vi kan helbrede og løse disse problemene.
Utfordringene!
I vårt nåværende samfunn er de største bidragsyterene til et ubalansert hormonsystem uten tvil kombinasjonen av akkumulerte forurensninger i kroppen, mangel på essensielle næringsstoffer, skadelige mikroorganismer, overeksponering for stress og utilstrekkelige mengder restitusjon.
La oss ta opp de første problemene; forurensning og mangel på tilstrekkelige næringsstoffer.
Opphopning av forurensninger, dette inkluderer giftstoffer, plast og tungmetaller. Dette er en av de medvirkende faktorene når det kommer til å få hormonelle ubalanser. Siden vi utsettes for store mengder giftige stoffer hver dag, må vi være oppmerksomme og ta tak i dette viktige problemet.
Løsningen på dette problemet er å gjøre detox, for å hjelpe kroppen med å frigjøre akkumulerte forurensninger. Dette kan man best gjøre ed å holde maten lett fordøyelig, unngå bearbeidet og raffinert mat, og å unngå unødvendig eksponering for skadelige kjemikalier og stoffer. Ved å inkludere matvarer som er rike på mikronæringsstoffer lar du kroppen din holde opphopningen av forurensninger på et minimum. Jeg har tidligere skrevet om næringsstoffer og helse i artikkelenGrunnlegende Ernæring del 1.
En annen ting å inkludere er å legge til visse planter, matvarer og urter som hjelper kroppens naturlige evne til å detoxe. Ved å spise til planter som stimulerer ulike hormoner hjelper man kroppen å skape mer vitalitet og balanse.
Det andre problemet:
Skadelige mikroorganismer og å ha et usunt miljø i kroppen.
Skadelige mikroorganismer inkluderer for eksempel virus eller ulike typer skadelige bakterier. De kan belaste organene og kjertlene våre så til den grad at kroppens generelle ytelse blir begrenset. Derfor må vi håndtere nivåene av mikroorganismer som er tilstede i kroppene våre.
Løsningen på dette er å skape et sunt og balansert miljø i kroppen, som jeg nevner i min tidligere artikkel. Grunnleggende ernæring del 2 .
Til slutt; de to siste problemene:
Stress og hvordan mangel på restitusjon påvirker hormonene våre.
Vi er er daglig utsatt for ekstreme mengder informasjon og i løpet av en enkelt dag møter vi utallige valg. Dette kan skape et enormt press kroppen. Både hjernen og sentralnervesystemet blir påvirket av dette stresset. Veldig lite har forandret seg i vårt DNA, så teknisk sett er vi fortsatt aper- satt på spissen.
Mengden stress og den konstante informasjonsflyten bidrar til å få gjernen til å gå på høygir, og dermed bli overbelastet. Over tid vil dette føre til en overbelastning av hormonsystemet vårt.
Hvordan kan vi endre dette?
Overeksponering for stress, mangel på restitusjon og søvnmangel er litt vanskeligere å håndtere fordi mange av oss ikke alltid er klar over at binyrene våre kontinuerlig produserer store mengder stresshormoner, selv om dette er tilfelle. Dette resulterer i at vi ikke alltid blir klar over situasjonen før det er for sent. Det er også helt ok, og iblandt den eneste måten man kan lære å ta vare på segselv og navigere mot en mer balansert relasjon mellom kropp og sinn.
Stress kan også være sunt iblandt, i gitte doser. Problemet for de fleste av oss i dag er imidlertid at vi produserer stresshormoner i lange perioder, til og med store deler av hverdagen, og dette kan være svært skadelig.
Hva betyr dette i praksis?
Fysiologisk betyr dette at kroppen er i kamp- eller fluktmodus store deler av dagen vår. Når kroppen går inn i kamp- eller flymodus, bremser den mange av kroppsfunksjonene til et minimum, slik at vi kan fokusere på å overleve og møte en potensiell dødelig trussel.
Noen av funksjonene som bremses inkluderer fordøyelsen, produksjonen av lykkehormoner, stoffskiftehormoner, velværehormoner inkludert produksjonen av reproduktive og seksuelle hormoner.
Altså; alt som ikke er umiddelbart nødvendig for å takle utfordringen foran deg. På toppen av det hele, skaper produksjon og frigjøring av stresshormoner over tid en enorm belastning på alle funksjoner i kroppen. Kroppen trenger ekstra mye tid på å komme seg etter en slik prøvelse. Kroppen trenger også å behandle og bryte ned denne ekstra bølgen av stresshormoner, noe som betyr at den daglige belastningen og trykket på kroppens funksjoner og organer øker. Alle kan forstå at dette ikke er en bærekraftig eller ideell situasjon å befinne seg i.
Det er viktig å understreke at mengden stress en person kan tåle er svært individuelt. Alder, kjønn og genmateriale spiller en viktig rolle i å avgjøre hvor mye stress du kan takle. Vanligvis er menn mer tolerante for høyere stressnivåer enn kvinner, og konsekvensene over tid er vanligvis mer alvorlige hos kvinner enn hos menn. Det er derfor to forskjellige mennesker kan ha svært forskjellige opplevelser og reaksjoner på stress.
Konklusjon:
Konklusjonen er derfor at når vi utsettes for høye nivåer av stress vil kroppen prioritere overlevelse. Å overleve er nødvendig, men bare å overleve skaper ikke grunnlaget for et sunt og lykkelig liv. Å overleve betyr ikke å trives!
Det betyr at reproduktive hormoner, velværehormoner ikke vil være i fokus, og du vil produsere mindre av dem. Dessuten vil kjertlene som styrer metabolismehormoner, inkludert skjoldbruskkjertelen, være mindre produktive. Konsekvensen kan derfor være at du går opp i vekt, får humørsvingninger, blir lett drenert, blir deprimert, får et svakt immunforsvar, tregere fordøyelse, og en tett lever. Over tid kan det også få ennå mer alvorlige konsekvenser.
Så hva er løsningen?
Jeg anbefaler at du kjenner godt på stressnivået ditt, utforsker hvor det er du blir utsatt for stress og jobber med å håndtere det på en sunn måte. En annen fasett av løsningen er også å sørge for at du får nok hvile. Det er anbefalt å få omkring 8-9 timers søvn daglig, og dette blir ekstra viktig hvis hverdagen er preget av mye stress.
Emosjonell og mental helse er også avgjørende når det gjelder å ha sunne og balanserte hormonnivåer. Blandt annet er det utrolig viktig å kunne føle seg trygg og gi slipp på bekymringer. Å overanalysere eller overtenke situasjoner som er utenfor din kontroll skaper bare ytterligere ubalanse.
Jeg vil også dele noen gode råd når det kommer til hormoner:
- Stillhet! Sitt i stillher, mediter og jobb med å kjenne etter hva som er dine emosjonelle og mentale behov. Slapp av og gjør hyggelige ting for degselv. Skap det livet du kunne tenkt deg.
- Terapi! Det finnes mange fantastiske terapeuter der ute som kan bistå på din reise mot et balansert selv. Jeg anbefaler alltid terapi til de som kommer til meg. Jeg elsker min terapeut, som hjelper meg å vokse og nå nye høyder!
- Få en massasje, dra på spa eller finn de unike aktivitetene som gir deg følelsen av ro og vekst.
- Sett av tid til å fokusere på dine egne drømmer, og designer tid til å pleie degselv.
- Pass på å få i deg nok næringsstoffer som jeg nevnte i artikkelenGrunnleggende Ernæring del 1.
- Få nok søvn!
- Finn en fysisk aktivitet du synes er gøy.
- Naturen! Å gå i naturen er en ypperlig måte å kvitte seg med stress på. Frisk luft og sollys kan gjøre underverker.
- Skru på feriemodus! Undersøk hvordan du kan skape følelsen av frihet og avslappning i hverdagen.
Sara Chacko har over tjue års erfaring som helse- og ernæringsrådgiver, forfatter, foreleser og kursholder. Sara tilbyr også private konsultasjoner om næring og helse.
Kontakt:
Du finner mer informasjon om Saras kurs på:
https://blogg.sarachacko.no/helseinvesteringen2021/
Sosiale medier:
Instagram: @soopasara
Facebook:
https://www.facebook.com/sarachackomat
Helse Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen gir generell informasjon og diskusjoner om helse og relaterte emner. Informasjonen og annet innhold gitt av forfatteren, eller i lenket materiale, er ikke ment og skal ikke tolkes som medisinsk råd, og informasjonen er heller ikke en erstatning for profesjonell medisinsk ekspertise eller behandling.
Hvis du eller en annen person har en medisinsk bekymring, bør du rådføre deg med helsepersonell eller søke annen profesjonell medisinsk behandling. Aldri se bort fra profesjonelle medisinske råd eller forsinkelse med å søke det på grunn av noe du har lest på denne bloggen eller i lenket materiale. Hvis du tror du kan ha en medisinsk nødsituasjon, ring legen din eller nødetatene umiddelbart.
Meningene og synspunktene som er uttrykt av forfatteren har ingen relasjon til de fra noen akademisk, sykehus, helsepraksis eller annen institusjon.
